
Da var osloturen gjennomført. Vi startet dagen med å ta toget inn til Oslo. Etter å ha sittet på toget rundt en og en halvtime, ruslet vi litt trøtte men spente bort til Operaen. Jeg har vært på Operaen noen ganger før, vært oppe på taket og en liten tur inne i bygget. Men denne gangen var det ti ganger bedre en de andre gangene jeg har vært der. Vi fikk en omvisning rundt på Operaen, der vi fikk se hvordan det så ut backstage, vi fikk se rommene der de lager kullissene, vi så de forskjellige rommene der de øvde både på dans og musikk. Det beste var at vi fikk se på at de øvde til en forestilling inne på hovedscenen. Vi fikk sitte der rundt 10 minutter og se og oppleve Operaen. Jeg syntes det var tankevekkende å høre hvordan arkitektene og andre forskere hadde tenkt når de lagde Operaen. Jeg var ikke klar over at det var et slags konsept med at Operaen kan se ut som en isbre, at toalettene skulle minne om en grotte og at det var laget vegger som så ut som små snøkrystaller, det var da sånn en isbre så ut inni før den akkurat skulle til å rase sammen. Likte veldig godt omvisningen, og hun som viste oss rundt var veldig flink til å formidle informasjon om Operaen.

Etter vi (i hvert fall jeg) hadde fått et helt annet syn på Operaen enn det vi hadde før vi kom, gikk vi videre bort til museet for samtidskunst. Her var vi litt tidlig ute så da surra vi litt rundt og slappet av før vi skulle gi oss ut på en ny omvisning. Museet for samtidskunst var noe helt annet enn Operaen.
Kunsten viste en merkelig form for humor som grenser mot det absurde, men med en kombinasjon i et sosialt og politisk fundament. Utstillingen innhold fotografi, video og skulptur. Utstillingen viste Allora og Calzadillas nyeste filmarbeid. "How to Appear Invisible", 2009, som viser rivinga av Palast der Rebublik i Berlin og "A Man Screaming is Not a Dancing Bear", 2008, med opptak frå dagens New Orleans etter orkanen Katrina 29. august 2005. Jeg merket fort at det lå mye arbeid bak utstillingen, det var mye historisk forskning. Men jeg syntes det var fengslende å se hvordan de hadde løst og hvordan de klarte å formidle de kritiske spørsmålene om global utvikling og militærmakt på. Utstilling fikk meg til å tenke på spørsmål som hva er egentlig kunst, hvem kan egentlig bestemme hva som er kunst og ikke? Finnes det ingen grenser innefor kunst lengre, er egentlig alt kunst?

Etter museumsbesøket løp vi alle bort til Hard Rock Cafe for å spise en gigantisk hamburger, eller noe annet godt som fristet på menyen. Her skal jeg si jeg blei mett, men det var en flott avslutning på en lærerik og koselig dag.
Håper vi opplever flere timer utenfor klasserommet :) Takk for en koselig tur til Oslo alle sammen.







